Artikkelside

Nynorskordboka

disk 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein diskdiskendiskardiskane

Opphav

norrønt diskr, gjennom latin; frå gresk diskos ‘(kaste)skive’

Tyding og bruk

  1. lengre bord, skranke i butikk, kafé og liknande
    Døme
    • sal av kjøt skal gå føre seg ved eigen disk
  2. tallerken (som ein tek brødet av i altargang)
  3. rund, svakt konkav skive av plast til å kaste så ho sviv roterande i lufta;

Faste uttrykk

  • selje over disk
    selje i butikk
    • eignar seg til å selje over disk
  • stå bak disken
    ekspedere i butikk
    • 20 års fartstid i å stå bak disken