Nynorskordboka
tinnitus
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein tinnitus | tinnitusen | tinnitusar | tinnitusane |
Opphav
av latin perfektum partisipp av verbet tinnire ‘ringje, ringle’Tyding og bruk
i medisin: det å høyre lyd som det ikkje er ei ytre kjelde for;
plagsam øyresus