Nynorskordboka
digel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein digel | digelen | diglar | diglane |
Opphav
norrønt digull; truleg påverka av latin tegula ‘lerpotte’Tyding og bruk
kar til å smelte metall i;
jamfør smeltedigel