Nynorskordboka
dauvblitt, døvblitt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| dauvblitt | dauvblitt | dauvblitte | dauvblittdauvblitte |
| døvblitt | døvblitt | døvblitte | døvblittdøvblitte |
Tyding og bruk
som har mista høyrselen (heilt eller delvis);
som er blitt dauv i løpet av livet;
til skilnad frå dauvfødd
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- hjelp til eit dauvblitt barn;
- hjelp til dauvblitte barn
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- ho er dauvblitt som vaksen;
- dei er dauvblitt som vaksne