Nynorskordboka
oppstrøk, oppstrok
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit oppstrok | oppstroket | oppstrok | oppstroka |
eit oppstrøk | oppstrøket | oppstrøk | oppstrøka |
Tyding og bruk
i musikk: det å føre ein fiolinboge oppover;
motsett nedstrøk