Nynorskordboka
detonere 2
detonera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å detoneraå detonere | detonerer | detonerte | har detonert | detoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| detonert + substantiv | detonert + substantiv | den/det detonerte + substantiv | detonerte + substantiv | detonerande |
Opphav
av fransk dé- og ton ‘tone’Tyding og bruk
syngje eller spele falskt, særleg med for låg tone