Nynorskordboka
fråtatt
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
fråtatt | fråtatt | fråtatte | fråtattfråtatte |
Opphav
av ta fråTyding og bruk
som nokon har tatt frå ein;
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- eit fråtatt førarkort skapte trøbbel for han;
- streike i protest mot den fråtatte forhandlingsretten
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- ho vart fråtatt garden;
- dei vart fråtatt rettane sine