Nynorskordboka
detasjement
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit detasjement | detasjementet | detasjement | detasjementa |
Uttale
detasjemanˊgOpphav
frå fransk; av detasjere (2Tyding og bruk
mindre, utskild militærstyrke med spesialoppdrag