Nynorskordboka
demisjonere
demisjonera
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å demisjoneraå demisjonere | demisjonerer | demisjonerte | har demisjonert | demisjoner! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
demisjonert + іменник | demisjonert + іменник | den/det demisjonerte + іменник | demisjonerte + іменник | demisjonerande |
Вимова
demisjoneˊreЗначення та вживання
eldre nemning for å gå frivillig frå regjeringspost eller anna embete (1)