Nynorskordboka
datere
datera
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å dateraå datere | daterer | daterte | har datert | dater! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
datert + іменник | datert + іменник | den/det daterte + іменник | daterte + іменник | daterande |
Вимова
dateˊreПоходження
av latin datumЗначення та вживання
- setje dato på, dagsetje (2)
Приклад
- datere notata sine;
- dokumenta er daterte;
- brevet er datert 2.12.1992
- plassere i tid;
Приклад
- datere når noko oppstod;
- datere hendinga til mai 1756;
- monumentet er datert til lenge før vår tidsrekning
Фіксовані вирази
- datere segskrive seg (frå den og den tida), stamme (2
- vennskapen daterer seg frå barndomen;
- songen daterer seg til 20-talet;
- underverket daterer seg tilbake til før vikingtida