Nynorskordboka
celebrere, selebrere
celebrera, selebrera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å celebreraå celebrere | celebrerer | celebrerte | har celebrert | celebrer! |
| å selebreraå selebrere | selebrerer | selebrerte | har selebrert | selebrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| celebrert + substantiv | celebrert + substantiv | den/det celebrerte + substantiv | celebrerte + substantiv | celebrerande |
| selebrert + substantiv | selebrert + substantiv | den/det selebrerte + substantiv | selebrerte + substantiv | selebrerande |