Artikkelside

Nynorskordboka

mulm

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit mulmmulmetmulmmulma

Opphav

gjennom bokmål; av eldre dansk mul ‘mørker’

Tyding og bruk

tett mørker
Døme
  • i mulm og mørker