Nynorskordboka
ferdigheit
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei ferdigheit | ferdigheita | ferdigheiter | ferdigheitene |
Opphav
av ferdig med gamal tyding ‘dyktig til’Tyding og bruk
(tillært) eigenskap til å gjere noko;
dugleik, øving, evne
Døme
- praktiske ferdigheiter;
- skriving er ei viktig ferdigheit å lære seg i skulen