Bokmålsordboka
standup
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en standup | standupen | standuper | standupene |
Uttale
stæˊndøppOpphav
kortform av engelsk stand up comedy ‘komedie der en står opp’Betydning og bruk
- det å stå alene på en scene og framføre (tilsynelatende improviserte) humoristiske monologer og vitser