Bokmålsordboka
reforhandle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reforhandle | reforhandler | reforhandla | har reforhandla | reforhandl!reforhandle! |
| reforhandlet | har reforhandlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| reforhandla + substantiv | reforhandla + substantiv | den/det reforhandla + substantiv | reforhandla + substantiv | reforhandlende |
| reforhandlet + substantiv | reforhandlet + substantiv | den/det reforhandlede + substantiv | reforhandlede + substantiv | |
| den/det reforhandlete + substantiv | reforhandlete + substantiv | |||
Opphav
av re-Betydning og bruk
forhandle fram endringer i en gjeldende avtale
Eksempel
- Norge må reforhandle handelsavtalene med EU og WTO