Bokmålsordboka
desorganisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å desorganisere | desorganiserer | desorganiserte | har desorganisert | desorganiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| desorganisert + substantiv | desorganisert + substantiv | den/det desorganiserte + substantiv | desorganiserte + substantiv | desorganiserende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
bringe uorden i;
Eksempel
- desorganisere samfunnet