Bokmålsordboka
desidere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å desidere | desiderer | desiderte | har desidert | desider! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
desidert + substantiv | desidert + substantiv | den/det desiderte + substantiv | desiderte + substantiv | desiderende |
Uttale
desideˊreOpphav
gjennom fransk; fra latin de- og caedere ‘hogge av, ned’Betydning og bruk
gi desisjon om (regnskap)