Bokmålsordboka
homologere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å homologere | homologerer | homologerte | har homologert | homologer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| homologert + substantiv | homologert + substantiv | den/det homologerte + substantiv | homologerte + substantiv | homologerende |
Betydning og bruk
gjøre ensartet eller i samsvar med en viss standard