Bokmålsordboka
seponere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å seponere | seponerer | seponerte | har seponert | seponer! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| seponert + іменник | seponert + іменник | den/det seponerte + іменник | seponerte + іменник | seponerende |
Походження
fra latin ‘legge til side’Значення та вживання
avslutte medisinsk behandling, særlig bruk av medikamenter
Приклад
- seponere hormonell prevensjon