Bokmålsordboka
trigge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trigge | trigger | trigga | har trigga | trigg! |
| trigget | har trigget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trigga + substantiv | trigga + substantiv | den/det trigga + substantiv | trigga + substantiv | triggende |
| trigget + substantiv | trigget + substantiv | den/det triggede + substantiv | triggede + substantiv | |
| den/det triggete + substantiv | triggete + substantiv | |||
Opphav
fra engelskBetydning og bruk
utløse, sette i gang
Eksempel
- vaksinen skal trigge kroppens immunforsvar