Bokmålsordboka
konseptualisere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å konseptualisere | konseptualiserer | konseptualiserte | har konseptualisert | konseptualiser! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| konseptualisert + іменник | konseptualisert + іменник | den/det konseptualiserte + іменник | konseptualiserte + іменник | konseptualiserende |
Значення та вживання
- danne seg en forestilling eller et begrep
- tolke ut fra (underliggende) begreper