Bokmålsordboka
fyllitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fyllitt | fyllitten | fyllitter | fyllittene |
Opphav
av gresk phyllon ‘blad’ og -ittBetydning og bruk
skiferbergart som brukes til takskifer, heller (1 eller forblending (2)