Bokmålsordboka
dekupere
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å dekupere | dekuperer | dekuperte | har dekupert | dekuper! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
dekupert + іменник | dekupert + іменник | den/det dekuperte + іменник | dekuperte + іменник | dekuperende |
Вимова
dekupeˊreПоходження
av fransk de- og couper ‘skjære’; jamfør de-Значення та вживання
skjære, klippe, sage opp, stykke ut;
skjære ut figurer i papp, papir eller treplater for å dekorere en overflate