Bokmålsordboka
dekantere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å dekantere | dekanterer | dekanterte | har dekantert | dekanter! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| dekantert + іменник | dekantert + іменник | den/det dekanterte + іменник | dekanterte + іменник | dekanterende |
Вимова
dekanteˊreПоходження
gjennom fransk, fra middelalderlatin de- og canthus ‘kannetut’; jamfør de-Значення та вживання
helle væske over i et annet kar for å skille den fra bunnfallet
Приклад
- dekantere vin