Bokmålsordboka
daukjøtt
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et daukjøtt | daukjøttet | daukjøtt | daukjøttadaukjøttene |
Значення та вживання
- svampet, følelsesløst vev i sår
- slapp og utrent muskulatur
Приклад
- kvitte seg med fett og daukjøtt
- i overført betydning: overflødig eller uproduktiv del av noe
Приклад
- det er mye daukjøtt i partiet;
- gruppa har litt for mye daukjøtt