Bokmålsordboka
dask
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dask | dasken | dasker | daskene |
| intetkjønn | et dask | dasket | daskdasker | daskadaskene |
Betydning og bruk
slag (1, 1) med noe flatt;
Eksempel
- få seg en dask;
- tåle noen dasker;
- gi noen en dask bak