Artikkelside

Bokmålsordboka

åk

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et åkåketåkåkaåkene

Opphav

norrønt ok, betydning 5 fra latin ingum; beslektet med øk

Betydning og bruk

  1. avlangt trestykke til å ha over skuldrene med tau eller lignende i hver ende til å bære noe i, særlig vannbøtter
  2. gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr;
    i overført betydning: tvang og underkastelse:
    Eksempel
    • kaste åket av seg
  3. underbygning av nedrammede pæler forbundet med en bjelke under en trebru
  4. jernkjerne som forener polene i en elektromagnet eller utgjør en del av kretsen i jernkjernen i en transformator
  5. om forhold i Romerriket: galgelignende oppstilling av tre spyd som overvunne soldater måtte gå gjennom som tegn på underkastelse
    Eksempel
    • gå under åketi overført betydning: på ydmykende måte innrømme at en er beseiret