Bokmålsordboka
daff
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| daff | daft | daffe | daffe |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| daffere | daffest | daffeste |
Betydning og bruk
Eksempel
- hun er daff og apatisk;
- valkampen er temmelig daff