Bokmålsordboka
klinsje, clinche
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å clinche | clincher | clincha | har clincha | clinch! |
clinchet | har clinchet | |||
å klinsje | klinsjer | klinsja | har klinsja | klinsj! |
klinsjet | har klinsjet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
clincha + substantiv | clincha + substantiv | den/det clincha + substantiv | clincha + substantiv | clinchende |
clinchet + substantiv | clinchet + substantiv | den/det clinchede + substantiv | clinchede + substantiv | |
den/det clinchete + substantiv | clinchete + substantiv | |||
klinsja + substantiv | klinsja + substantiv | den/det klinsja + substantiv | klinsja + substantiv | klinsjende |
klinsjet + substantiv | klinsjet + substantiv | den/det klinsjede + substantiv | klinsjede + substantiv | |
den/det klinsjete + substantiv | klinsjete + substantiv |