Bokmålsordboka
alliere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å alliere | allierer | allierte | har alliert | allier! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| alliert + substantiv | alliert + substantiv | den/det allierte + substantiv | allierte + substantiv | allierende |
Opphav
gjennom fransk; fra latin av ad ‘til’ og ligare ‘forene’Betydning og bruk
- forene, slutte forbund
Eksempel
- gjennom Nato er Norge alliert med en rekke land
Faste uttrykk
- alliere seg medrefleksivtavtale samarbeid med;
skaffe seg hjelp fra noen- alliere seg med andre firma;
- alliere seg med en kjentmann