Bokmålsordboka
celeber, seleber
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
celeber | celebert | celebre | celebre |
seleber | selebert | selebre | selebre |
Uttale
seleˊberOpphav
gjennom fransk; fra latinBetydning og bruk
kjent og omtalt;
Eksempel
- et celebert besøk;
- celebre gjester