Bokmålsordboka
bytte 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bytte | byttet | bytter | byttabyttene |
Opphav
norrønt býti ‘hopehav’Betydning og bruk
- det å bytte (2, 1)
Eksempel
- gjøre et godt bytte;
- bytte av bolig
- noe som er tatt med makt
Eksempel
- få sin del av byttet;
- tyvene delte byttet mellom seg
- ekstra sett med klær;
Eksempel
- ta med bytte
- dyr som er nedlagt, eller som jages
Eksempel
- jegeren bommet på byttet;
- katten lekte med byttet sitt
Faste uttrykk
- bli et bytte forbli utnyttet av
- bli et bytte for en overgriper
- i byttei stedet for noe annet
- få fatt i verdier uten å gi noe i bytte;
- de leverer epler og får eplesaft i bytte