Bokmålsordboka
butte
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å butte | butter | butta | har butta | butt! |
| buttet | har buttet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| butta + іменник | butta + іменник | den/det butta + іменник | butta + іменник | buttende |
| buttet + іменник | buttet + іменник | den/det buttede + іменник | buttede + іменник | |
| den/det buttete + іменник | buttete + іменник | |||
Походження
av lavtysk butten; beslektet med butt (2Значення та вживання
- støte imot eller komme borti (så det bremser eller stopper)
Приклад
- knærne butter mot forsetet
- i overført betydning: gå trått;støte på hindringer
Приклад
- nå butter det både privat og på jobb
- legge eller møtes butt i butt
Приклад
- bjelkene butter over mellomveggen
Фіксовані вирази
- butte imotgå trått
- ikke miste troen når det butter imot;
- det buttet imot økonomisk