Artikkelside

Bokmålsordboka

burgunder

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en burgunderburgunderenburgundereburgunderne

Opphav

norrønt borgundar flertall; jamfør norrønt Borgundarholmr Bornholm

Betydning og bruk

  1. medlem av germansk folkegruppe som under folkevandringstiden slo seg ned i det sørøstlige Frankrike