Bokmålsordboka
bunsenbrenner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bunsenbrenner | bunsenbrenneren | bunsenbrennere | bunsenbrennerne |
Opphav
etter navnet til den tyske kjemikeren R.W. Bunsen, 1811–1899Betydning og bruk
gassbrenner der lysgass blandes med luft før den antennes