Bokmålsordboka
bunker
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en bunker | bunkeren | bunkere | bunkerne |
Походження
fra engelsk ‘stor beholder, kullkasse’; beslektet med bunke (1Значення та вживання
- rom til brensel på skip
- helt eller delvis nedgravd forsvarsverk, beskyttelsesrom eller ammunisjonslager (av betong eller lignende)
- sandgrop på golfbane som tjener som hinder