Bokmålsordboka
bumerke
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et bumerke | bumerket | bumerker | bumerkabumerkene |
Походження
av bo (2 og merke (1Значення та вживання
- om eldre forhold: eiermerke på hus og innbo (som også skulle være vern mot trollskap)
- i overført betydning: særpreg, kjennemerke
Приклад
- hun satte sitt eget bumerke på musikken