Bokmålsordboka
bukkebein, bukkeben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bukkebein | bukkebeinet | bukkebein | bukkebeinabukkebeinene |
| et bukkeben | bukkebenet | bukkeben | bukkebenabukkebenene |
Betydning og bruk
- bein på bukk (1, 1)
Faste uttrykk
- sette bukkebeinvære gjenstridig, sta
- de satte bukkebein og ville ikke godta et forlik