Bokmålsordboka
brøyt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en brøyt | brøyten | brøyter | brøytene |
Betydning og bruk
særlig i håndball: det å trenge seg forbi en motspiller som står i forsvar
Eksempel
- bli avblåst for brøyt