Bokmålsordboka
bryter
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bryter | bryteren | brytere | bryterne |
Opphav
av bryteBetydning og bruk
- person som driver med bryting (3)
- person som bryter en avtale, regel eller lignende
- som etterledd i ord som
- lovbryter
- streikebryter
- mekanisme til å slå noe av og på med, særlig elektrisk strøm
Eksempel
- det er bare å skru på en bryter
- som etterledd i ord som
- strømbryter
- innretning som bryter noe
- som etterledd i ord som
- bølgebryter