Bokmålsordboka
bryter
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en bryter | bryteren | brytere | bryterne |
Походження
av bryteЗначення та вживання
- person som driver med bryting (3)
- person som bryter en avtale, regel eller lignende
- som etterledd i ord som
- lovbryter
- streikebryter
- mekanisme til å slå noe av og på med, særlig elektrisk strøm
Приклад
- det er bare å skru på en bryter
- som etterledd i ord som
- strømbryter
- innretning som bryter noe
- som etterledd i ord som
- bølgebryter