Bokmålsordboka
briske
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å briske | brisker | briska | har briska | brisk! |
brisket | har brisket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
briska + substantiv | briska + substantiv | den/det briska + substantiv | briska + substantiv | briskende |
brisket + substantiv | brisket + substantiv | den/det briskede + substantiv | briskede + substantiv | |
den/det briskete + substantiv | briskete + substantiv |
Opphav
beslektet med bredFaste uttrykk
- briske seggjøre seg viktig;
kjekke seg- briske seg med suksessen;
- hanen brisker seg