Bokmålsordboka
brev
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et brev | brevet | brevbrever | brevabrevene |
Походження
norrønt bréf; av middelalderlatin breve (scriptum) ‘kort (skriv)'Значення та вживання
- skriftlig melding sendt med posten i konvolutt
Приклад
- skrive brev;
- sende brev til noen;
- få brev i posten;
- motta anonyme brev
- skrift som opprinnelig var fra en apostel til en menighet eller person
Приклад
- Paulus’ brev til romerne;
- Paulus’ brev til Titus
- dokument (1) som hjemler, bekrefter, erklærer noe
Приклад
- få brev på noe
- som etterledd i ord som
- borgerbrev
- handelsbrev
- svennebrev
Фіксовані вирази
- åpent brevskriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen