Artikkelside

Bokmålsordboka

brenner

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en brennerbrennerenbrennerebrennerne

Opphav

av brenne (2

Betydning og bruk

  1. person (for eksempel i industrien) som produserer noe ved brenning
  2. apparat som varmer opp rom ved å bruke olje, kull, gass eller lignende som brennstoff
    Eksempel
    • treflis blir matet inn i brenneren
  3. apparat til å brenne (2, 3) med
  4. munnstykke i et forbrenningsapparat der brennstoffet fordeles
    Eksempel
    • bytte ut brenneren på primusen