Bokmålsordboka
brem
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en brem | bremmen | bremmer | bremmene |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
kant på noe, særlig på hatt;
Eksempel
- en hatt med bred brem
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en brem | bremmen | bremmer | bremmene |