Bokmålsordboka
bravur
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en bravur | bravuren | bravurer | bravurene |
Вимова
bravuˊrПоходження
gjennom fransk bravoure, fra italiensk ‘mot, dyktighet’; samme opprinnelse som bravo (2Значення та вживання
overbevisende dyktighet;
teknisk ferdighet
Приклад
- spille et stykke med bravur