Bokmålsordboka
bosette, busette
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å bosette | bosetter | bosatte | har bosatt | bosett! |
| å busette | busetter | busatte | har busatt | busett! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| bosatt + іменник | bosatt + іменник | den/det bosatte + іменник | bosatte + іменник | bosettende |
| busatt + іменник | busatt + іменник | den/det busatte + іменник | busatte + іменник | busettende |
Значення та вживання
- skaffe seg (fast) bolig, slå seg ned
Приклад
- bosette seg i Tromsø;
- bosette seg i utlandet
- sørge for bolig til (hjemløs person)
Приклад
- myndighetene har som mål å bosette 13 000 flyktninger i år