Bokmålsordboka
pierce, pirse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pierce | piercer | pierca | har pierca | pierce! |
| piercet | har piercet | |||
| å pirse | pirser | pirsa | har pirsa | pirs! |
| pirset | har pirset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pierca + substantiv | pierca + substantiv | den/det pierca + substantiv | pierca + substantiv | piercende |
| piercet + substantiv | piercet + substantiv | den/det piercede + substantiv | piercede + substantiv | |
| den/det piercete + substantiv | piercete + substantiv | |||
| pirsa + substantiv | pirsa + substantiv | den/det pirsa + substantiv | pirsa + substantiv | pirsende |
| pirset + substantiv | pirset + substantiv | den/det pirsede + substantiv | pirsede + substantiv | |
| den/det pirsete + substantiv | pirsete + substantiv | |||
Opphav
fra engelskBetydning og bruk
stikke hull i eller gjennom en kroppsdel for å feste ringer eller andre smykker;
utføre piercing (1)
Eksempel
- pierce navlen;
- hun har lyst å pierce seg