Bokmålsordboka
zappe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å zappe | zapper | zappa | har zappa | zapp! |
| zappet | har zappet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| zappa + substantiv | zappa + substantiv | den/det zappa + substantiv | zappa + substantiv | zappende |
| zappet + substantiv | zappet + substantiv | den/det zappede + substantiv | zappede + substantiv | |
| den/det zappete + substantiv | zappete + substantiv | |||
Opphav
fra engelsk ‘fare, suse’, brukt blant annet for å gjengi lyden av skudd og lignendeBetydning og bruk
stadig skifte tv-kanal med fjernkontrollen
Eksempel
- sitte i godstolen og zappe fra kanal til kanal