Bokmålsordboka
paraglider
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en paraglider | paraglideren | paraglidere | paragliderne |
Uttale
paˊraglaider; parˊraglaiderOpphav
fra engelsk , førsteleddet av parachute ‘fallskjerm’Betydning og bruk
- styrbar fallskjerm (1) brukt til paragliding
Eksempel
- paraglideren er en mellomting mellom en hangglider og en fallskjerm
- person som driver med paragliding
Eksempel
- paragliderne kastet seg ut fra en fjellhylle