Bokmålsordboka
trøblete, trøblet
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
trøblet | trøblet | trøblete | trøblete |
trøblete | trøblete |
Betydning og bruk
som medfører trøbbel, vanskelig
Eksempel
- det var trøblete å finne fram
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
trøblet | trøblet | trøblete | trøblete |
trøblete | trøblete |